Christine

Vi har nå sett på hvordan nye digitale medier former nye måter å kommuniserer på, både på individ- og samfunnsnivå. På hvilken måte vil du si web 2.0.-teknologien har endret forutsetningene for kommunikasjon i forhold til tradisjonelle medier som telefon, bok, radio? (Stikkord; tid, sted, måte) 

Hvem som er avsendere, og hva som blir kommunisert har også endret seg i takt med framveksten av de nye mediene. Kongefamilien legger ut filmer på You-tube, politikere twittrer og saker blir satt på dagsorden fordi noen startet en Facebook-gruppe. Vi ser også en økende tendens til at "folk flest" broadcaster seg selv. Hvilke følger får dette for kulturen vår?

---

Svar:
På web 2.0 bytter man på å være avsender og mottaker. En blogg er et eksemplarisk eksempel på det. Her kan man skrive en tekst og hvem som helst kan se det jeg sitter å skriver nå. På en blogg er det mulig med å få tilbakemeldinger fra de som leser det en har skrevet. Her ser man at bytter på å være avsender og mottaker.

Når man tar i bruk web 2.0 kan man f.eks snakke med andre mennesker via chattesteder. Dette går veldig raskt og det er til og med mulighet for å kunne snakke med folk fra den andre siden av jorden. Hvis man skulle ha gjort dette med en vanelig telefon, så hadde det vært en stor sjanse for å ha fått skyhøye regninger i posten.

Når man hører på mennesker som har sitt eget radioprogram, er det ikke alltid lett å få kontakt med de som driver programmet med mindre de har en sånn slik ting at man kan ringe inn og f.eks si sin mening om en sak.

Ved hjelp av web 2.0-teknologien trenger man ikke å være en proff avsender. Hvem som helst kan legge ut informerende ting ut på nettet og har samme kvalitet som en hver forfatter hadde hatt. (Man må jo selvfølgelig være litt skeptisk på det man leser på nett, fordi man kan ikke alltid stole på det man leser er hundre prosent sant). Wikipedia kan man ta som et godt eksempel for det jeg har skrevet i linjene over. En som har lansert en bok er kanskje en litt mer proffavsender fordi han eller hun har sikkert en manager som gir gode råd og veiledninger.

Som det står i oppgave teksten: ''Hvem som er avsendere, og hva som blir kommunisert har også endret seg i takt med framveksten av de nye mediene. Kongefamilien legger ut filmer på You-tube, politikere twittrer og saker blir satt på dagsorden fordi noen startet en Facebook-gruppe. Vi ser også en økende tendens til at "folk flest" broadcaster seg selv''.
Spørsmålet er: Hvilke følger tror jeg at dette kommer til å få for kulturen vår?

Det jeg tror kommer til å skje er at enkeltindivider vil komme mer fram i samfunnet og blir på en måte litt ''ego''. Alle vil vise sin mening til hele verden og dette kan fort føre til en ''kamp'' om oppmerksomhet. Det andre jeg tror, er at selve internett kommer til å bli en stor den av vår hverdag og at kanskje alle i Norge kommer til å eie hvert fall en pc hver i løpet av årene som kommer.

For noen dager siden så jeg en film som het Bowling for Colombine i kommunikasjon og kultur klassen.
Filmen handler om en reporter, Michael Moore, som drar rundt i USA for å finne ut om hvorfor det amerikanske folket har så mange våpen og hvorfor det er så mange som blir drept der våpen er årsaken.

På den ene siden av landet (Canada), er folket ikke redd for å gå fra huset sitt med ulåst dør, mens på den andre siden, er de mer på vakt. Der låste de alltid dørene, og de fleste hadde våpen for å beskytte seg mot tyver. (Mediene fremstilte at det var som regel (les: alltid) brunhudete mennesker som utførte de kriminelle handlingene).

Hvorfor tror du nyhetene om sex, vold og katastrofer selger så godt?
Svar: Dette tror jeg fordi mennesker liker å lese om ting som er spennende og som skaper oppmerksomhet. I tillegg så er det et god samtaleemne i hverdagen. Altså, mennesker liker å lese ting som er dramatisk.

Kan dataspill og andre medieuttrykk føre til vold?
Svar: Ja, det tror jeg. F.eks små barn vet så vidt hva som er rett og galt og et barn kan fort tenke at slik det er på et voldelig spill, er det i virkeligheten også. Noe som kan føre til at barnet kan gå rundt å tro at det er greit å slå og skyte andre mennesker. (Men som regel lærer de seg etter hvert at dette er ikke så bra).